Dear India

Dear India

I have now lived in you for one year and it have been a memory filled time. You have thought me so many things. I now understand how important education is. In Norway I take all this for graduated. I promise you I will go back and work. India you have also showed me how important a family is. My Indian families have included me as a part of their family and I feel like a member. I love them all so much and they all have a special place in my heart. My father that says «Sunniva mera beti»(sunniva my daughter) to everyone we meet, and treats me like his daughter. My mother that never stops hugging me, and just laughs with me when we don’t understand each other. My sister that I can watch tv(all in Hindi) with for hours and not get bored, and have a dress up with saris even if we look terrible . My brother that always helps me out, and tells me he will protect me forever. My aunt and uncle that supports me and is so afraid that I am unhappy. My grandmother that talks and talks to me in Hindi well knowing that I don’t understand her, and is the one that smilies the most every time I come. My grandfather that forgets who I am every time we meet, but gets so happy when my parents tell him who I am. My school that have aspected me as student and allowed me to study with youths at my age. My teachers that have been so interested to learn about Norway and its culture, and allowed me to share my country. My friends that have made my schooldays so funny and interesting, all the jokes and free periods I will never forget it. YFU that have not given up on me, and still been there everyday for me and all the other students.

India I am sorry for all the sorrows I have given you. Now I see all the mistakes I have done, and I understand it was wrong. But at that time it seemed right. Never regret anything because at one time it was exactly what you wanted. I happy that I did chose you India and now I am not regretting it. I wanted to meet you.

Tonight I am leaving you. You are now my second motherland. I feel like an Indian, even if I don’t look like one. Your people have aspected me as Indian. They have treated me so well and I feel so at home now. Thank you to all the people I have meet in Delhi, Agra, Bareilly, Sonipat, Ambala, Gangotri and Amritsar . All of you was a part of my exchange year, and I will remember you all. My families, schools and friends in Delhi. The friendly people in Agra. The people I meet during the wedding in Bareilly. My family, school and friends that I only got a short time with in Sonipat. My days in Ambala with so friendly people that have gotten a very special place in my heart. My trip to Gangotri with so many amazing people. And my few days in Amritsar with so friendly people.

My English teacher said ones that we should never say goodbye because that means forever.

So India, see you soon.

Sunniva Saggar Sehrawat Singh Khapra

20130627-231725.jpg

Jeg er her ennå

Et nytt skoleår starter som regel den 1 april. Skolen min i Sonipat har en relgiøs sermoni som skal velsigne det nye året. Så hele skolen(7000 elever) var samlet for denne sermoni. Mens vi i Norge ville tatt en rolig første dag startet man med en haug lekser i India. Jeg gikk nå i arts(samfunns fag, veldig noe jeg forstår) i 12. klasse. Så i april gikk jeg på skolen og fikk ganske gode venner. Jeg hadde også enveldig god tid med familien min. Så april er en av mine beste mådner i India. Jeg triveds så godt her.

Den 2. Mai sa jeg farvell til Sonipat og satt kursen mot Delhi. Det var nå tid for Gangotri turen. Turen gikk først til Dehradun hvor vi var en natt, før vi satt kursen til Gangotri. Sent på kvelden ankom vi Gangotri, og første møtet er bare en isklad vegg. Rundt oss er det høye snø dekte fjell. Morgen etter starter vi tidelig med gåturen til Gamounk. Veien er lang og tung. Vi går og går. Jo mere vi kommer unna Gangotri jo verre er veien. Det har vært skred flere steder. Ved kvelden ankom vi stedet for vi skulle sove. Beskjeden som møter oss er at alle hyttene har rast sammen pga snøfallet. Så det er jo en veldig trivelig overraskelse når du har gått 14 km og er helt utslit. Heldigvis blir det en ordning på det. Morgen etterpå drar vi isbreen Gaumukh og ser hvor Ganges kommer ut. Vannet er iskaldt, mens smaker forfriskene. Turen ned går også rimelig fort. Så på to dager ente vi opp med å gå 32 km. Morgene etter gikk turen til Uttarkashi. Her slappet vi for det meste av. Vi fikk endlig en etterlengte dujs, siden vanet i Gangotri var iskaldt og langt fra rent. Dagen etter på dro vi til Rishikesh(en heldig by ved Ganges). Her ble det shopping. Ved kvelden var det kveldsbønn ved ganges som var virkelig en fin opplevelse. Morgen etter på var det rafting i Ganges, også er veldig koselig opplevsel. Denne dagen gikk også turen tilbake til Delhi hvor hjemreisen sto for tur.

Jeg har valgt og utvide oppholdet mitt fordi jeg har veldig lyst å gi noe tilbake til India. I YFU Indias program arbider elevene som regel frivelig i April, jeg for min del gikk på skole i dette tidsrommet. YFU ga meg lov så nå gjør jeg frivelig arbeid her i Delhi. Jeg har så vidt staret med Arbidet med det er okei. Ellers er det alt for varmt i India og idag var det over 45 grader. Så jeg sitter innendørs forann A/C  og forholder meg inne store deler av dagen. Jeg har engentlig ikke gjort så mye siden jeg kom tilbake fra turen. 17 Mai feiret jeg på ambassaden som var en fin opplevelse. Det var veldig rart å møte norske folk igjen etter 10 mådner uten en norske. Selvsaget har jeg snaket med familien hjem, men å snakke et språk med en person ansitk til ansikt er noe helt annet. Så en litt anderledes 17 mai, men koselig.

Så det er vell det. Jeg begynner å se fram til å komme hjem til Norge. Etter den norske maten på 17 mai har lengsel etter brunsost og grovbrød blitt større. Idag er det mindre enn 40 dager til jeg er hjemme i Norge igjen. Dette året har gått alt for fort.

This slideshow requires JavaScript.

Sunniva

En uke alledrede

Først gikk turen til Ambala for noen dager. Her bodde vi hos en venn av min far og hans familie. Alt i alt en veldig rolig å fin tur. Vi hadde egentlig planlagt mye mere, men det skjedde ting i familien så planene ble gjort om. Så dagen gikk for det meste med på å sove, spille kort, sove og spise(India<3). Siden stedet vi bodde også var veldig nært HP(fjellene) tok vi turen til et tempel der en dag, og neste dag tok vi turen til en gudwara(sikh tempel). Så det var vell turen.

Vi kom tilbake på mandagen, tirsdagen var det dukket for holi. Min familie kommer fra ei bygd(som heter kjøkken på hindi) som ligger ca midt i mellom Sonepat og Delhi. I familien er det tradisjon at de drar tilbake til bygda og gjør en pooja ved et momument familien har deres forfrede har lagt. Ellers så kom broren min hjem med to store poser stappet med farger(han hadde brukt 1000 rs(ca 100 nok, i India har disse pengene stor verdig)).

Det eneste han sa var Sunniva se farger med et smil om munnen. Så jeg skjønte med en gang at jeg var langt fra trygg neste dag. Mine foreldre hadde også en samtale med han dere de forklarte at jeg har aldri gjort dette før og han måtte være snill med meg. Han svarte med å rope ut og skrike hvis hun kaster farger på meg vil jeg gjør det samme. Onsdagen kom og litt av en dag. Min bror er grusom når det kommer til holi spilling. Ingen var trygg. Ikke engang de gamle mennene som sitter på gate hjørne og spiller kort. Holi leken kan sammenlignes med vannkrig med farger. En artig greie. Å få av disse fargene har heller ikke enkelt. Jeg har ennå en lilla mage, og det ser ut som jeg har spist bålbær forrsatt. Og når jeg endelig ser okay ut kommer Ravina smillende og kan medele at vi skal leke holi igjen neste uke(i landsbyen). Så en til holi, men alle min eldre brødre. Huff dette er jo slitsomt.

Ellers er det imorgen en skole konkurranse mellom alle lærerne.  Jeg har fått tildelt rollen til å holde en tale for ca 2000 mennesker og synge en sang på hindi så dette blir spennede. Ellers starter skole for fult på mandag. Og da går det fort til mai og gangotri turen min. YFU India tilbyr en tur til ukestur Gangotri(kilden til Ghanges), så jeg har bestemt meg for å dra på denne turen selvom jeg er veldig skeptisk til hvordan det skal gå. Vi får se…

This slideshow requires JavaScript.

Sunniva

TV og bollywood

Dette er et team jeg ikke kan komme unna. Indiske folk ser tv så og si hele tiden(jeg tuller ikke). I alle min familier var det alltid vanlig at tv var på selvom det var ingen som såg på den. Så tv har en stor betydning for den indiske kulturen. Når det kommer til innholdet er jeg ganske blank. Det er som regel dramaserier(på hindi selvsagt) som jeg skjønner fint lite av, eller bollywood filmer som heler ikke gir stor mening. Hva jeg har fått med meg er at som regel er disse dramserien om hverdagsligeting(collage, husmorlivet(det er faktis en serie som heter det), festivalier osv). Handlingen på sin måte er ikke fult så interessant(det er som en uke hotel cæsar er fordelt over to uker) og underholde for en språkforvirra norske. Men etter å ha brukt for mye tid forann tv har jeg også fått mitt favorit serie(ikke spør etter navn). I dette serien er det en ung pike som er gift med en skuespiller som er utrolig sjalu. Denne sjalue skuespilleren prøver å gjøre hele livet til sin kone forferdelig. Det er hva jeg har fått med meg(fint lite men).
Når det kommer til filmer er det bollywood. Detter er faktis interessant noen ganger, selv om jeg ogsåher skjønner fint lite.I bollywood har duBilde begrepet bollywood slåssing(for mye at det ikke mulig). For eksemple er det en slåsskamp opp  på taket på et hotell(25 etasjer høyt). Her slåss helten mot 30 menn. For redde seg selv hopper han ned fra taket. Han lander på baket, og reiser seg opp og slåss vidre. Han kommer utfra slåss kampen uten en eneste skade. Detteer bollywood.
Men tilbake til tv og min familie. Her i Sonepat(eller Haryana) har de en egen kanal som er favoritten. Den kanalen spiller ur gamel bollywood sanger(med unntak av Honey Singh enkelte ganger). Kanalen er også fulstappet med reklame for butikker, skoler, klinker og medisiner som skal være godt for alt mulig. Reklame er veldig vanlig i indisk tv og reklame pausene er flere og lengere. På denne Sonepat kanalen er det alt for ofte reklame om de ulike skolene(og jeg trodde Dwarka med sine utallige skoler(Dwarka er kjent for alt for mange skoler) det var viktig med stolthet til skolen sin). Så reklamen starter med visse rektoren på sitt kontor med en vakker kvinne stemme som forteler om tilbudene til skolen(computer lab, green field, sport etc).
Å se så mye tv har  dette året har jeg aldri gjort iløpe av et år i Norge. Jeg har sitti store deler av utkvelingssåret mitt og stirett inn i denne skjermen hvor jeg skjønner så og si ingenting. Alt er på hindi og språkforvirra meg blir bare sittende og se dum ut. Mitt indiske liv.

Ellers så skjer det fint lite her. Jeg reiser bort i helga(imorgen) til Ambala(som jeg vet fint lite om. Det eneste jeg vet er at det er ingen vestelige toaletter der ifølge min søster). Neste uke er det dukker for min siste indiske festival Holi. Så da flylles gatene med farger. Allerede har barn staret å leke seg med dette fargepulveret. Jeg for min del gruver ikke for å ikke bli dekket med farger. Både min bror og søskenbarn bror har lovet å dekke meg med farger. Så dette blir spennende.
Men nå må jeg gå for min kopp te som venter på meg(jeg elsker indisk te)
Sunniva

Sonipat eller Sonepat?

Jeg er lettere forvirret. For tre uker siden forlott jeg Delhi, og flyttet ut på landsbygda i Haryana(2 timer unna Delhi). Byens navn er enten Sonipat eller Sonepat. Hvorfor det er to navn på denne byen har jeg ingen anelse om. Men det virker som folk velger seg sitt favoritt navn. Mens min bror sier Sonepat, sier min søster Sonipat. Så jeg har ikke pelling på hva som er rett og galt. Jeg for min del sier Sonipat.
Ihvertfall er denne byen blitt mitt nye hjem for de gjenværende ukene(mådner passer ikke så godt siden det er mindre enn 2 igjen) av mitt utvekslingssår.
Tiden går alt fort nå, og idag er det 56 dager til jeg kommer hjem til Norge. Jeg vil egentlig ikke dra. Min søster spurte meg her en dag hvorfor jeg smilte så mye. Svaret er vell at jeg endelig etter 8 mådner er jeg lykkelig og jeg smiler naturlig. Jeg elsker min nye familie, og mine søsken er som søsken allerede. Mine søstere er så hjelpsomme og greie. Det jeg elsker mest er at de behandlet meg som ei søster. jeg låner klærne til min enne søster allerede. Min bror er min bror. Jeg krangler med han og vi er venner med en gang etter på. Han kommer hver kvelde og spør om vi skal leke. Er det noe jeg elsker er det å ha små søsken. Mine foreldre er også så støttende. Selv om jeg ikke kan snakke med dem(pga språk) kan vi kommenunisere på vår måte. Er det noe jeg har lært er det at språk er ikke et hinder for å kommenunisere. Selvom jeg ikke kan ha dype samtaler med dem kan vi sier kommenunisere om de dagligdagse gjøremålene. Hindi min har også forbedret seg og jeg skjønner ofte hva de snakker om. Så det artig er når de sitere og snakker om deg, og du skjønner det. Så er det rart at jeg ikke vil hjem? For første gang føler jeg at jeg er en del av familien. Jeg har endelig funnet min indiske familie.

Ellers skjer det ikke så mye i Sonipat. Fra og med idag er det ferie for to uker. Jeg skal ta hobby klasser på skolen så ikke så mye ferie. Vi skal også på en tur(har ikke pelling hvor og når, men). Holi kommer også snart, og min bror har lovet å dekke meg med farger. Ellers så går året mot slutten og jeg ser fram til Gangotri turen med YFU.
I kveld skal vi ut og feire min søskenbarns bursdag. Jeg for min del har ennå ikke bestemt meg om jeg skal ta å bruke en sari, en lang drakt eller en enkelt kurta.
Så til det betyr vell ikke noe om byen heter Sonipat eller Sonepat. Så lenge jeg er lykkelig er vell alt i orden

20130315-173443.jpg
Aarti og meg

20130315-173519.jpg
Ravina og meg

20130315-173515.jpg
Prince og meg

– Sunniva

Indisk mat

Etter å ha tilbringt mere enn 7 mådner i India har jeg gått fra å hate indisk mat til å elske det. Først da jeg landet i India kunnet jeg ikke spise noe. Det smakte grusomt og jeg klarte ikke å få det ned. Min første mail til Norge hadde tittelen «maten er grusom». Min tre første uker var grusomme. Jeg gikk til sengs sulten og var helt utslitt. Alt i alt gikk jeg ned 8-9 kilo(ikke en anbefalt slankekur). Maten her er så annerledes. Det bruktes så store mengder krydder og olje. Alt fryteres, og maten bader enkelte ganger i olje. Så å vende seg til det tok veldig lang tid for meg. På en måte følte jeg meg veldig lurt av TORO og uncle beans. Den indiske maten de kommer med er tull, det smaker ikke noe likt.
Så etter som tiden gikk og jeg begynte å prøve maten fikk jeg mine favoritter. Og nå etter 7 mådner elsker jeg maten. De kiloene jeg misstet har jeg for lengst fått tilbake. Indiske folk er veldig om at du må ikke være sulten. De indiske mødrene er verst. Mødrene kommer alltid springene etter deg med maten, og det hjelper ikke om du har spist fire posjoner allerede. Jeg føler ofte at de spiser og spiser. For du er nesten ikke ferdig med lunsjen før det er middag. Også har du all den te drikingen. Det er veldig forskjellige fra familie til familie. Jeg har opplevd alt fra 8-9 kopper(noen indiske folk drikker te fra glass også) om dagen, til 1-2 kopper om dagen. Før jeg kom til India hadde jeg aldri druktet te med glede(jeg likte det ikke rettere sagt). Jeg syns bare det luktet utrolig godt. Men nå kan jeg ikke slutte å drikke denne drikken. India lærte meg å drikke te, og jeg elsker det.
Nå skal jeg komme til poenget med dette innlegget. Jeg har de siste ukene tatt bilder av maten jeg spiser(veldig veldig rar hobby,men jeg har så utrolig lite å gjøre), og nedenfor har jeg prøvd å forklare enkelte retter i et håp om at dere vil få glede av å kjenne til noen indiske retter.

20130216-160931.jpg
chicken biryani med ris som er frytert i olje(selvsagt) og kyling som til tilsatt ulike krydder som gjør den veldig sterk. Dette er også servered med curd som er det nærmeste du kommer rømme.
………………………………………………………

20130216-161005.jpg
Pranta er en roti som er fylt med noe. Den finnes mange varianter(bokmål, løk, dahl, sukker, potet osv). Dette er en punjabi rett og blir som regel servered ved frokost eller som et mellom måltid. Jeg for min del elsker den med sukker(den smaker litt som flatbrød). Denne retten inneholder alt for mye olje.
……………….………………………….…..…..

20130216-161034.jpg
Butter chiken er min yndligsrett. Det er kyling som serveres i en saus(smør, løk, tomat og en del krydder), som tilbehør har du enten ris, roti eller nan. Jeg for min del elsker å spise dette med tandori nan(himmelsk). Dette er også det nærmeste du kommer norsk indisk mat. Jeg anbefaler virkelig denne retten. Ikke for sterk, men den har smak.
………………………….………………….……

20130216-162752.jpg
Dal er veldig vanlig rett i den indisk mat kulturen. Den består av linser, bønner, erter. Dette blir da kokt og tilsatt krydder. Og vips Dal. Jeg for min del klar meg ganske fint uten denne retten(det er ikke min favoritt). Dette spises med ris eller roti. Denne rett har også ødelagt store deler av mitt klesskapet(begge YFU skjortene mine noe som plager meg veldig mye).
……………………….…………………………
Hva de forskjellige familien spiser til ulike måltid har jeg også prøvd å forklart.

Frokost: En kopp melk, subshi eller dal(grønnsaker(potet, bokmål, selerirot, ladyfinger osv) som kan være kokt i en saus som består av krydder, vann og tomat, eller fryter i olje) og frokost blanding med varm melk(men varmer alt melken i India).

Lunsj på skolen: Potetgull og eple, ingenting og panier(et smakløs ost) med en saus eller subshi begge rettene serveres med roti(chapati er at annet ord for dette brødet) eller pranta(roti som har blitt frytert på en måte).

Lunsj hjemme: subshi eller dal med ris, subshi eller dal med roti og subshi med pranta

Middag: gatemat(KFC, Dominos osv), subshi eller dal med roti og kinesisk(nudler, ris osv) eller indisk(butter chiken, chilli paner).

Altså maten er veldig forskjellig fra hus til hus. Og når du bytter familie må du tilpasse deg maten må nytt, som er langt i fra enkelt.

Og tilslutt….

– Ketshup er veldig vanlig(og mamma du mente jeg brukte mye) og har kallenavnet saus
– Løk og tomat er salat og serveres ved maten
– Du bruker ikke venstre arm når du spiser siden dette blir sett på som skitent
– Neglene dine får en ekkel gul farge pga av kryddrene i maten
– Hvis du får indisk mat på skjorta din og ikke vasker av det med en gang er det bare å si hade til skjorta. Den samme ekkel gul fargen setter seg her.

-Sunniva